Nes kommune har eiendomsskatt på eiendommer i sentrum og på verker og bruk i hele kommunen. Eiendomsskatten på verker og bruk gir kommunen en årlig inntekt på ca 14 mill kr, og der størstedelen kommer fra beskatning av kraftanlegg. Eiendomsskatten er som kjent en skatt kommunen forvalter alene og ikke må ”dele” med staten.
Da Stortinget i 1997 la om eiendomsskatten på kraftforetak var hovedmålsetningen at eiendomsskatten skal gjenspeile de reelle omsetningsverdier. De nye verdsettelsesreglene innebar en overgang fra markedsverdi basert på framtidig kraftpris til markedsverdi basert på historiske kraftpriser. Etter kraftskattereformen fra 1997 skal eiendomsskattetakstene gjenspeile markedsverdien av kraftanleggene, med grunnlag i de fem siste års kraftpriser. Stortinget innførte i 2000 som en midlertidig ordning en minimumsverdi for eiendomsskattetaksten for å motvirke konsekvensene for eiendomsskattenivået av spesielt lave kraftpriser, som vi hadde en periode rundt årtusenskiftet. Stortinget vedtok i 2003 innføring av maksimumsverdi for kraftproduksjonsanlegg slik at kraftforetakene i perioder med høy lønnsomhet i større grad skulle få igjen det de taper i perioder med lav lønnsomhet. Innføringen av maksimumsverdi var altså ment å kompensere kraftforetakene for eventuelle "tap" pga minimumsverdien. Dagens regjeringspartier var i mot innføringen av en maksimumsverdi.
Med de senere års kraftpriser har snart alle kraftproduksjonsanlegg sin omsetningsverdi passert maksimumsverdien. Minimumsverdien har ikke lenger noen aktualitet. Det viser at tiden har løpt fra minimum og maksimumsverdiene.
Ingen andre skatteobjekter enn kraftproduksjonsanlegg har minimum og maksimumsverdier. Terskelverdiene gjelder heller ikke for småkraftanlegg, vindkraftanlegg eller petroleumsanlegg. Maksverdien innebærer derfor i dag en særlig begunstigelse ved en egen skatterabatt til kraftforetakene, uten gyldig begrunnelse.
Vertskommunene har en historisk rett til en rimelig andel av verdiskapingen av kraftutbyggingen og vannkraftproduksjonen, og eiendomsskatt er den eneste skatteordningen som kan ivareta denne retten. Når eierkommuner, fylkeskommuner og staten øker sine inntekter fra vannkraftproduksjonen både på grunn av mer vannkraft og en økt verdi av vannkraften, innebærer det en verdioverføring fra distriktskommuner til sentrale bykommuner og staten. Det er urimelig at de kommuner som avstår sine naturressurser ikke skal få sin forholdsmessige andel av disse ressursenes økte verdi, gjennom eiendomsskatt. 80 % av kraftkommunene er såkalte minsteinntektskommuner. Statens inntekter har de senere år økt kraftig i takt med verdiøkningen på vannkraftressursene.
Det er viktig at vertskommunene - som Nes - får sin del av den verdiøkningen som skjer i kraftsektoren. Nes kommune taper 2-3 mill i året på dagens ordning med maksimumsverdi. Uten at maksimumsverdien fjernes, vil flere kommuner oppleve at eiendomsskatten går ned. Dette fordi de fleste kraftverk (nesten 90 %) har nådd makstaket. Vertskommunene får da ikke del i de økte kraftprisene, bare i variasjonen i produksjonsmengden, der nedgang i produksjon betyr nedgang i eiendomsskattegrunnlaget. Halvparten av kraftanleggene får en nedgang i eiendomsskattegrunnlaget fra 2010 til 2011, noe som betyr 45 mill kr lavere skatt. Dette skjer mens eierkommunene, ofte store bykommuner, tar ut store utbytte. Jfr Oslo kommune som eier E-CO vannkraft og som har bedt om 2,8 mrd kr i utbytte fra dette foretaket for 2010! 40 % av kraftinntektene i E-CO vannkraft kommer fra kraftproduksjonen i Hallingdal.
Landssammenslutningen av Vasskraftkommuner (LVK) med ca 170 medlemskommuner - derav alle kommunene i Hallingdal - har i lang tid jobbet med denne saken, og mange ganger henvendt seg til regjeringen ved Finansdepartementet. Departementet varslet ved statsbudsjettet for 2011 at de la opp til en høring om reglene for min- og maksverdier i eiendomsskatten for kraftverk slik at saken kan legges fram i statsbudsjettet for 2012. Nå venter vi spent på at denne høringen kommer, og at den kommer i tide for behandlingen av statsbudsjettet for 2012.
Her er det viktig med påtrykk mot politikere sentralt - ikke minst AP og Finansdept som sitter med mye av nøkkelen til løsning - for å få gjennomslag for vertskommunene sine rettigheter og at eiendomsskattetakstene skal gjenspeile markedsverdien av kraftanleggene.
Nes kommune har eiendomsskatt på eiendommer i sentrum og på verker og bruk i hele kommunen. Eiendomsskatten på verker og bruk gir kommunen en årlig inntekt på ca 14 mill kr, og der størstedelen kommer fra beskatning av kraftanlegg. Eiendomsskatten er som kjent en skatt kommunen forvalter alene og ikke må ”dele” med staten.
Da Stortinget i 1997 la om eiendomsskatten på kraftforetak var hovedmålsetningen at eiendomsskatten skal gjenspeile de reelle omsetningsverdier. De nye verdsettelsesreglene innebar en overgang fra markedsverdi basert på framtidig kraftpris til markedsverdi basert på historiske kraftpriser. Etter kraftskattereformen fra 1997 skal eiendomsskattetakstene gjenspeile markedsverdien av kraftanleggene, med grunnlag i de fem siste års kraftpriser. Stortinget innførte i 2000 som en midlertidig ordning en minimumsverdi for eiendomsskattetaksten for å motvirke konsekvensene for eiendomsskattenivået av spesielt lave kraftpriser, som vi hadde en periode rundt årtusenskiftet. Stortinget vedtok i 2003 innføring av maksimumsverdi for kraftproduksjonsanlegg slik at kraftforetakene i perioder med høy lønnsomhet i større grad skulle få igjen det de taper i perioder med lav lønnsomhet. Innføringen av maksimumsverdi var altså ment å kompensere kraftforetakene for eventuelle "tap" pga minimumsverdien. Dagens regjeringspartier var i mot innføringen av en maksimumsverdi.
Med de senere års kraftpriser har snart alle kraftproduksjonsanlegg sin omsetningsverdi passert maksimumsverdien. Minimumsverdien har ikke lenger noen aktualitet. Det viser at tiden har løpt fra minimum og maksimumsverdiene.Ingen andre skatteobjekter enn kraftproduksjonsanlegg har minimum og maksimumsverdier. Terskelverdiene gjelder heller ikke for småkraftanlegg, vindkraftanlegg eller petroleumsanlegg. Maksverdien innebærer derfor i dag en særlig begunstigelse ved en egen skatterabatt til kraftforetakene, uten gyldig begrunnelse.
Vertskommunene har en historisk rett til en rimelig andel av verdiskapingen av kraftutbyggingen og vannkraftproduksjonen, og eiendomsskatt er den eneste skatteordningen som kan ivareta denne retten. Når eierkommuner, fylkeskommuner og staten øker sine inntekter fra vannkraftproduksjonen både på grunn av mer vannkraft og en økt verdi av vannkraften, innebærer det en verdioverføring fra distriktskommuner til sentrale bykommuner og staten. Det er urimelig at de kommuner som avstår sine naturressurser ikke skal få sin forholdsmessige andel av disse ressursenes økte verdi, gjennom eiendomsskatt. 80 % av kraftkommunene er såkalte minsteinntektskommuner. Statens inntekter har de senere år økt kraftig i takt med verdiøkningen på vannkraftressursene.Det er viktig at vertskommunene - som Nes - får sin del av den verdiøkningen som skjer i kraftsektoren. Nes kommune taper 2-3 mill i året på dagens ordning med maksimumsverdi. Uten at maksimumsverdien fjernes, vil flere kommuner oppleve at eiendomsskatten går ned. Dette fordi de fleste kraftverk (nesten 90 %) har nådd makstaket. Vertskommunene får da ikke del i de økte kraftprisene, bare i variasjonen i produksjonsmengden, der nedgang i produksjon betyr nedgang i eiendomsskattegrunnlaget. Halvparten av kraftanleggene får en nedgang i eiendomsskattegrunnlaget fra 2010 til 2011, noe som betyr 45 mill kr lavere skatt. Dette skjer mens eierkommunene, ofte store bykommuner, tar ut store utbytte. Jfr Oslo kommune som eier E-CO vannkraft og som har bedt om 2,8 mrd kr i utbytte fra dette foretaket for 2010! 40 % av kraftinntektene i E-CO vannkraft kommer fra kraftproduksjonen i Hallingdal. Landssammenslutningen av Vasskraftkommuner (LVK) med ca 170 medlemskommuner - derav alle kommunene i Hallingdal - har i lang tid jobbet med denne saken, og mange ganger henvendt seg til regjeringen ved Finansdepartementet. Departementet varslet ved statsbudsjettet for 2011 at de la opp til en høring om reglene for min- og maksverdier i eiendomsskatten for kraftverk slik at saken kan legges fram i statsbudsjettet for 2012. Nå venter vi spent på at denne høringen kommer, og at den kommer i tide for behandlingen av statsbudsjettet for 2012.Her er det viktig med påtrykk mot politikere sentralt - ikke minst AP og Finansdept som sitter med mye av nøkkelen til løsning - for å få gjennomslag for vertskommunene sine rettigheter og at eiendomsskattetakstene skal gjenspeile markedsverdien av kraftanleggene.