Nesbyen postkontor er som kjent varslet nedlagt og erstattet med Post i butikk i løpet av en to-års periode, bare Gol opprettholdes som postkontor i Hallingdal. Det er skranketjenestene som legges ned, postombringingen skal ikke forandres. Forutsatt at service og tjenestetilbud kan videreføres og videreutvikles med den nye ordningen, trenger ikke omleggingen bety så mye for den enkelte bruker. Den kan endog oppleves bedre på grunn av lengre åpningstider. Dette er noe en hører fra de som har prøvd denne ordningen, som Hemsedal og Flå som har hatt Post i butikk de siste årene. Men for noen kan nok omleggingen oppleves som et tilbakeskritt. De som det først og fremst angår, er de som i dag har jobben sin på postkontoret. Jeg håper de får en god overgang til ny jobb! Så blir det spennende å se hvilken butikk som får posten.

Ved en slik omlegging kan det være interessant å ta et langt steg tilbake og se hvordan posten fra begynnelsen ble organisert.

Historisk ble postgangen i Hallingdal organisert med en forordning fra 1743 der de militære embetsmenn skulle velge ut soldater som var bosatt i bygda til postombærere. Lensmenn, embetsmenn og gjestgivere kunne pålegges tjeneste som poståpnere, det vil si at de fikk nøkler til postveska slik at de kunne åpne den for både å ta ut og videresende post. Derav  navnet poståpner.

Fra 1842 ble posten gjennom Hallingdal kjørt med kjerre og hest. I Nes ble det åpnet poståpneri på Devegge (nå Øye) med Ole Tandberg som poståpner og det var en postsending pr uke. I 1892 tok kommunestyret initiativ til å få opprettet postruter i bygda.( Kilde : Nesboka).

En av hovedgrunnene til at postkontor nå rasjonaliseres bort, er de nye kommunikasjonsmulighetene vi har fått. I dag er tilgang til bredband alfa og omega for en bedrift og langt på vei også for private. Utbygging av bredbåndsnett til alle burte fullt ut vært en statlig oppgave slik det var da telefonnettet ble utbygd! Men slik har det dessverre ikke blitt. I Hallingdal har Hallingdal Kraftnett(HKN) – som er eid av kommunene - stått for mye av utbyggingen og tatt store kostnader. I stedet for at kommunene tok ut utbytte fra selskapet, ble det vedtatt å bruke overskudd til å investere i bredbånd i hele dalen, det vil bli brukt ca.35 mill. kr innen utbyggingen er ferdig. Slik har kommunene i Hallingdal tatt en stor kostnad og ansvar for innbyggernes tilgang til bredband. I tillegg har en mottatt statlige midler, såkalte HØYCOM- midler på ca. 6-7 mill. kr. Kort fortalt har HKN tatt ansvar for kostnad og strekking av fiberkabel fram til telefonsentralene. Derifra følger nettet telefonlinjene med kobbernettet ut til sluttkundene. Utbygging videre fra telefonsentralene står private selskap for og det kan bli kostnader for sluttbrukerne. Det hender kapasiteten på linja er for liten fordi det viser seg at noen telefonkunder har hatt delt linje. Rundt noen sentraler er det så få brukere at verken Telenor eller andre selskap er villige til å gå inn, her kan det være aktuelt for HKN å ta et større ansvar. Noen steder vil det bli for kostbart å strekke fiberkabel, og her blir trådløs forbindelse gjennom radionett alternativet. For mange hyttefelt vil dette være aktuelt, eller utbygger legger inn kostnad og arbeid med strekking av fiberkabel.

En regner med ferdigbygging og sammenknytning av fibernettet på Nes våren 08.

Hilsen Gerd Eli Berge, ordfører.